Første rapport fra koordineringsgruppen

Utsatte barn og unges tjenestetilbud under covid-19 pandemien

Pandemien har medført store endringer i tjenestene til barn og unge, og dette kan få store konsekvenser for dem (Utdanningsdirektoratet 2020). For å følge med på sårbare barn og unges situasjon har regjeringen satt ned en koordineringsgruppe med deltakere fra Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Folkehelseinstituttet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Politidirektoratet, Sekretariatet for konfliktrådet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Koordineringsgruppen skal rapportere hver 14. dag til Barne- og familieministeren. Første rapport ble publisert 20. april. Formålet med rapporten er å gi en vurdering av status for tjenestene opp mot normalsituasjonen.

 

Koordineringsgruppen har sett på endringer i tilbudene som skyldes 1) mangel på personell, 2) endringer som følge av smittevernrestriksjoner og 3) endringer av bruk av tjenester som følge av at barn og familier selv avbestiller eller ikke møter. Under følger resultatene slik de presenteres i sammendraget av rapporten.

Tjelestene er blitt betydelig endret. Selv om det er overlappende begrunnelser for endringer er det tre hovedbegrunnelser som framkommer. 

Det første er endringer som følge av omdisponeringer av personalressurser
Helsestasjon for barn, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (HFU) rapporterer om manglende kapasitet på grunn av omdisponering av personell til andre oppgaver i kommunene og på grunn av karantene eller sykdom. Alle HFU som ble kontaktet rapporterer om en kapasitetsreduksjon på mellom 10 og 50 prosent. En forklaring på prosentnedgangen skyldes at det på grunn av smittevernhensyn kun er tilbud om timeavtaler og ikke om drop-in timer. Flere skolehelsetjenester og helsestasjoner for ungdom har vært helt stengt, eller opererer med redusert bemanning. Samtidig har også flere kommuner hatt åpent. Helsestasjon for barn 0-5 år har også sterkt redusert kapasitet, flere stasjoner er stengt. IMDis minoritetsrådgivere erfarer også at omdisponering av helsesykepleiere/skolehelsetjeneste til å arbeide med pandemirelaterte oppgaver påvirker helsesykepleierenes og skoletjenestens mulighet til å følge opp sårbare barn og unge som er utsatt for, eller står i fare for å utsettes for, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, æresrelatert vold og/eller negativ sosial kontroll. Ifølge Norsk sykepleierforbund er helsesykepleiere og i noen grad jordmødre i stor grad omdisponert til rene smittevernoppgaver, til legevakt og i turnus i eldreomsorgen. Dette gjelder også når det ikke er Covid-19 utbrudd i den aktuelle kommunen. Spesialsykepleiere, deriblant barnesykepleiere, er også i stor grad omdisponert til andre avdelinger/funksjoner.
Direktoratene rapporterer i mindre grad om endringer i personellsituasjonen i de øvrige tjenestene som er spesifikt begrunnet med omdisponeringer av personell selv om smittevernsrestriksjoner indirekte også påvirker personellsituasjonen i tjenestene (for eksempel ved at personell jobber hjemmefra).

Det andre er endringer som følge av smittevernsrestriksjoner
Det er særlig anbefaling om å benytte hjemmekontor og anbefaling om at de fleste konsultasjoner skal gjennomføres på video eller telefon som har påvirket tjenestene.
Som et resultat av innføring av smittevernstiltak, benytter omtrent alle i tjenestetilbudene seg av hjemmekontor med utstrakt bruk av digitale verktøy. Mange møter og konsultasjoner er nå digitale. Selv om digitale løsninger bidrar til å holde kapasiteten oppe, påvirker det på flere områder kvaliteten på tjenestene negativt. Svært få tjenester får helhetlig undersøkelser og observasjoner av barn fordi de ikke skal ha oppmøte. Det er vanskelig å gjennomføre tilstrekkelig undersøkelse, kartlegging og oppfølging. Barnevernet viser til at det blir vanskeligere å fange opp kritiske saker. Også flere av organisasjonene er bekymret for at mangel på fysiske møter gjør det vanskeligere å fange opp sårbare barn og unge. Flere av tjenestene viser til at det blir vanskeligere å følge opp barn, unge og familier på en god måte. Eksempelvis melder IMDis minoritetsrådgivere at det er vanskeligere å gjennomføre samtaler med barn og unge uten at foreldre vet om det i saker som gjelder vold, overgrep og negativ sosial kontroll. Politiet erfarer at det er mer krevende å gjennomføre tilrettelagte avhør av barn. Sekretariatet for konfliktrådet rapporterer om utfordringer i den praktiske gjennomføringen av straffereaksjonene når det ikke er fysiske møter mellom ungdomskoordinator/oppfølgingsteam og ungdom. Nye saker overført fra påtalemyndighet eller domstol iverksettes som oftest, men det er praktiske utfordringer knyttet til forberedelser og oppstart av nye saker da det ikke avholdes fysiske møter. Fylkesmennene viser til at i situasjon med stenget barnehager og skoler får barnehagebarna i hovedsak ikke et pedagogisk tilbud og at digitalt opplæring- og oppfølgingstilbud til elevene i mange tilfeller er godt, men det rapporteres også om varierende kvalitet. For sårbare barn og unge kan dette få langvarig negativ virkning for opplæring, utvikling og danning.
I tillegg ser vi at det er vanskeligere å få helhetlige tjenester til barn og unge der flere samarbeidspartnere skal inn. Samarbeidspartnere opererer på hjemmekontor fra nye telefonnummer og nye digitale plattformer. Eksisterende samarbeidsstrukturer finnes ikke lengre, samarbeidsmøter er ikke prioritert og flere av tjenestene har større problemer med å vedlikeholde samarbeid og sikre nødvendig koordinering.
Det at alle tjenestene er berørt samtidig forverrer situasjonen. I en vanlig situasjon med personalmangel i en del av tjenestene vil andre tjenester i større grad kunne delvis kompensere. Nå har alle tjenester, samarbeidsarenaer på et øyeblikk blitt endret uten at nye samarbeidsstrukturer og kontaktpunkter er på plass. Dette gir en dominoeffekt slik at den enkelte tjeneste heller ikke synes å få brukt sin kompetanse og personell på en best mulig måte.

Det tredje er endringer som skyldes at etterspørselen er redusert
Både barneverntjenesten og helsetjenestene opplever at barn, unge og familier selv avbestiller konsultasjoner og møter, eller ikke møter opp til avtalt oppfølging. De fleste begrunner avbestillingene med redsel for smitte. I hele perioden med stenget barnehager og skoler, har det vært tilbud til barn av foreldre i samfunnskritiske jobber (begge foreldre) og til barn og unge ned særskilte omsorgsbehov. Flere har takket nei til tilbudet av smittevernshensyn. Kommunene viser til at mange barn og foreldre opplever unntaket etter kriteriet «barn og unge med særskilte omsorgsbehov» som stigmatiserende, og derfor ikke ønsker å bruke tilbudet. Barneverntjenestene oppgir at en del foreldre ikke ønsker hjelp fra dem nå. De fleste kommuner har opprettholdt avlastningstilbudet, men familiene selv har avlyst avlastningen med begrunnelse i barnets helse. IMDis minoritetsrådgivere erfarer at barn og unge avlyser telefon/videoavtaler grunnet frykt for reaksjoner fra familien. Ungdom i tiltak under konfliktrådet og som er særlig risikoutsatt, unndrar seg kontakt fra oppfølgingsteam og ungdomskoordinator.
Flere av tjenestene melder om at antall henvendelser er betydelig redusert. Hele 83 prosent av barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker har færre henvendelser enn før Covid-19. Reduksjon i antall henvendelser blir også løftet frem av flere av organisasjonene som en stor bekymring. Stengte skoler og barnehager, færre fysiske møter og redusert kapasitet blant helsestasjon for barn, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom gjør det utfordrende å identifisere sårbare barn og unge og kan være noe av forklaringen på færre henvendelser. Konsekvenser vil være at en del viktige utredninger settes på vent, barn og ungdom utsetter å oppsøke hjelp og symptomtrykk og skjevutvikling kan forverres i påvente av en normalisering. Det er behov for å se mer på bakgrunnen for at barn, unge og familier i denne situasjonen velger å bruke eksisterende tjenester mindre og finne hensiktsmessige tiltak for å øke bruken av tjenestene.


Smitteverntiltakene har hatt store negative ringvirkninger på tjenestetilbudet til barn og unge i Norge. FHI viser til at nåværende smittesituasjon ikke tilsier at det er nødvendig å opprettholde så strenge smittevernstiltak som mange av tjenestene synes å ha innført. Regjeringen besluttet den 7. april at barnehager og 1.-4. skoletrinn skal gjenåpne fra henholdsvis 20. april og 27. april. I tillegg skal andre stengte tjenester der det holdes en-til-en-konsultasjoner (fra fysioterapi til frisør) gradvis kunne gjenoppta sin virksomhet. Koordineringsgruppen har vært opptatt av å bruke eksisterende rapporter og statistikk som viser status frem til nå. Det kan dermed være tilkommet endringer i deler av tjenestene etter påske som følge av tillempninger på smittevernsområdet som vil få konsekvenser for fremtidige rapporteringer.


Vedtak om oppfølging av gruppens arbeid fattes av de deltagende virksomheter innenfor de til enhver tid gjeldende fullmakter de har jf mandatets punkt 3. Dette gjelder også de anbefalinger om oppmykninger av smittevernstiltakene som FHI har kommet med i forbindelse med denne rapporteringen. Konkrete tiltak vil fremgå av senere rapporteringer.

Kompetansetjenesten ser verdien av rapporten og ser frem til at tiltakenen som kreves for å normalisere situasjonen til disse utsatte barn og unge kommer.

Hele rapporten kan lastes ned her: https://www.regjeringen.no/contentassets/3f92f45f0b384e0da0b2d89a9f55b7b6/2020-04-20-statusrapport-nr-1-fra-koordineringsgruppe-til-bfd-revidert.pdf

bilde_Bufdir_rapport 20. april 2020.docx.png