Statusrapport nr.7 – Utsatte barn og unges tjenestetilbud under Covid-19 pandemien

Koordineringsgruppen ber myndighetene, i sin kommunikasjon fremover, å fortsette og tydeliggjøre de negative konsekvensene av en nedstengning for barn og unge, både ved nasjonale og lokale nedstengninger.

Covid rapport nr 7.PNG

Her følger en oppsummering fra rapporten

Dette er den syvende statusrapporten fra koordineringsgruppen, og den første rapporten etter sommerferien. Tidligere statusrapporter fra koordineringsgruppen er tilgjengelige på bufdir.no.

Koordineringsgruppen kartlegger i denne rapporten hvordan/om tjenestetilbudet for barn og unge fortsatt er påvirket. Det er også et eget kapittel om hvordan sommeraktivitetene for barn og unge har blitt påvirket av koronapandemien.

Tidligere rapporter har vist at tjenestetilbudet til barn og unge ble sterkt svekket under nedstengingen i vår. Personell ble omdisponert, fysiske møter ble erstattet av digitale møter, og mange tjenester reduserte tilbudet. Det har tatt lang tid å gjenåpne mange av tjenestene og få dem tilbake til normal drift.

Smitten har økt etter sommerferien. Koordineringsgruppen er bekymret for at endringer i smittesituasjonen vil påvirke tjenestetilbudet negativt. Gruppen advarer mot nye nedstenginger som kan føre til alvorlige konsekvenser for sårbare barn og unge. Det har vært en markant økning i antall henvendelser til Alarmtelefonen siden 15. mars: I juni og juli var det dobbelt så mange som i fjor. Spørretjenesten Ung.no varslet i juni/juli Kripos om 39 spørsmål fra barn og unge som handlet om «fare for liv og helse», noe som var 24 flere enn på samme tid i fjor. En klar overvekt av varslene handlet om «vold/overgrep i nære relasjoner».

Barn og unge har rett til opplæring. Skoler og barnehager kan også være et avgjørende pusterom for barn og unge som lever i stressende familiesituasjoner. Ansatte i skoler og barnehager som møter barna hver dag er også viktige for å fange opp dem som lever i dårlige forhold og melde inn bekymringer. Derfor er det spesielt viktig at disse tilbudene opprettholdes fremover.

Gruppen har tidligere skrevet at det primært har vært tre forhold som påvirker tjenesteleveransene under pandemi: smittevernhensyn, personellsituasjonen og virksomhetens behov for å bruke personellet til å forberede seg. Dette har ligget til grunn for rapporteringen til koordineringsgruppen, der gruppen har sett på hvordan nedstenging har påvirket tjenestene til barn og unge, og tilstrebet mer normal drift av tjenester. Etter hvert som epidemien har vært under kontroll, er det primært grunnleggende smittevernhensyn som begrenser tjenesteutøvelsen. Myndighetenes strategi har endret seg fra å ha generelle smittevernstiltak (med nedstengning) til å arbeide målrettet inn mot testing, isolering, karantenering der det er utbrudd. Tiltak blir i større grad lokalt rettet.

Koordineringsgruppen anbefaler at:

  • Myndighetene i sin kommunikasjon fortsetter å tydeliggjøre de negative konsekvensene av en nedstengning for barn og unge, både ved nasjonale og lokale nedstengninger.
  • Skoler, barnehager og andre tilbud for utsatte barn og unge bør holdes åpne så langt det er mulig under koronapandemien, fordi de negative konsekvensene av nedstengning er store for utsatte barn og unge.
  • Koordineringsgruppen har tidligere anbefalt at det settes nasjonale krav til risikovurdering før tjenester til barn og unge stenges. Koordineringsgruppen anbefaler at koronaforskriften endres slik at forskriftskravet knyttet til skole/barnehagestengning utvides til også å omfatte nedstengning av andre samfunnskritiske tjenester til barn og unge (som helsetjenester, barnevern mv). Erfaringene med forskriftsteksten har synliggjort at lokale smittevernsmyndigheter og Fylkesmenn tar en slik innretning på alvor. Det anbefales dermed at krav på dette området samles et sted – i stedet for at det er spredt mellom ulike veiledere og malverk. Tiltak som omhandler nedstengning enten som forebyggende tiltak eller som del av å få smittekontroll blir dermed vurdert særskilt og myndighetene blir konsultert.
  • Det synes som om det er grupper i befolkningen hvor det er noe lavere oppslutning om de generelle smittevernreglene. For å sikre bred oppslutning om smitteverntiltakene bør myndighetene jobbe videre med målrettede informasjonstiltak og involvere relevante direktorater. Det bør vektlegges at ingen gjøres til syndebukker, men at den enkelte må ansvarliggjøres.
  • Det bør legges en tydeligere nasjonal anbefaling for hvordan tjenestene skal håndtere barn med denne typen symptomer, slik at det sikrer god ivaretakelse og kontinuitet i oppfølgingen av syke barn. Barn med febertilstander og lignende er kanalisert til feberpoliklinikker/luftveisklinikker. Covid-19-lignende symptomer representerer en vesentlig del av kontaktårsak for barn og innebærer ofte differensialdiagnostikk. Manglende kontakt med fastlegene kan resultere i et fragmentert helsetilbud for barn og unge, med fare for helsetap både på kort og lengre sikt.

Hovedfunn oppsummert er at tjenestene fortsatt  er på vei mot normalisering

På tvers av undersøkelsene til de ulike tjenestene ser gruppen at de fortsetter å nærme seg normal drift. Endringen er ikke like stor som fra mai til juni, men det er en sv

ak bedring fra juni til august. Nasjonale myndigheter har vært tydelige i sin kommunikasjon at tjenester til barn og unge skal skjermes og det er grunn til å tro at dette har medført en redusert omdisponering av personell fra helsestasjon 0-5 år og helsestasjons for ungdom, men det er fremdeles utfordrende for tjenestene å komme tilbake til normal drift. Dette gjelder også fritidsaktiviteter.

Målet med å øke testkapasiteten ansees fortsatt å være krevende. Erfaringer fra de store byene tilsier at det fortsatt er risiko for omdisponering dersom det kommer større utbrudd. Erfaringer fra enkelte lokale smittesituasjoner har medført lokal stor nedstengning.

Samlet sett tilsier dette at det er viktig å fortsette å ha oppmerksomheten på barn og unge som sårbar gruppe, og tydeliggjøre i nasjonale føringer at barn og unge skal skjermes også fremover.

Det har i hele perioden vært lav bruk av fastlegetjenester for barn og unge. Fastlegene har en viktig funksjon som førstelinje for å avdekke somatiske og psykiske lidelser hos barn. De har også en viktig funksjon for å kunne avdekke sosiale utfordringer, herunder omsorgssvikt.

Det at kommunene over tid skal fortsette å kanalisere febersykdommer, hoste, halsproblemer samt andre covid-19-symptomer som magesmerter, diaré til egne feberklinikker/luftveisklinikker vil bety at tjenestene til barn og unge blir redusert. Høst/vinter er høysesong for kontakt av barn hos fastlegene, og manglende kontinuitet i oppfølgingen av syke barn vil utgjøre en risiko for barns helse.

Fritidsaktiviteter. Flere sommeraktiviteter ble gjennomført enn først fryktet, men færre en tidligere har deltatt. Årsakene knyttes til ulike forhold rundt pandemien.

Rapporten kan lastes ned her: 

https://bufdir.no/Bibliotek/Sokeside/?q=Utsatte+barn+og+unges+tjenestetilbud+under+covid-19-pandemien&num=25&start=0

Kilde

bufdir.no > Aktuelt > Temaside - koronavirus > Koordineringsgruppen for tjenester til sårbare barn og unge