Kultur, fritid og aktiv omsorg - nettverksbygging etter studie er i gang

Studiet "Kultur, fritid og aktiv omsorg" ble gjennomført i løpet av høsten 2018 og Vinteren 2019 i Lofoten, Vesterålen, Salten og Helgeland i samarbeid med Nordland Fylkeskommune (prosjekteier), Universitetet i Sør-Øst Norge, Sentar for omsorgsforskning, Frivillighet Norge og Kommunenes Sentralforbund og Nasjonal kompetanstjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelsr (NKBUF). For å lese mer om studiet kan du klikke her.

Nordland Fylkeskommune er interessert i å få kunnskap om utdanningen "Kultur, fritid og aktiv omsorg" er nyttig, og om hvordan nettverk som metode fungerer i ettertid.        NKBUF skal følge opp deltakerne for å finne noen svar på dette.

Studentene som deltok  på studiet fikk tilbud om å medvirke i å bygge opp eller utvikle regionale nettverk . Nettverk som allerede finnes i folkehelsearbeidet skal brukes eller involveres. I Lofoten, Vesterålen og Salten var det interesse for å få til nettverk. Dermed ble det jobbet videre sammen med deltakere fra disse regionene.

blid jente med malingspalett på sprrikende fingre.jpg

Nettverk

Et nettverk skal være levende og dynamisk. Dersom noen har muligheten til å invitere med seg en «aliert» fra kommunen inn i nettverket, så er det bra. Det er uansett fint å fortelle kolleger om nettverket for å skape interesse og engasjement.

Nettverkene følges opp i to år av Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsetteleser, og skulle startet opp høsten 2019, men ble utsatt til vinter 2020, med planlagte nettverkssamilinger i mars. Så kom covid-19 og "tok innersvingen på oss", slik at det igjen ble en utsettelse. Fysiske møter ble etterhvert omgjort til virtuelle møter. Mange av deltakerne jobber med spesielt sårbare grupper som ble ekstra hardt rammet da Norge stengte ned. Derfor ble det viktigå ikke presse på for hardt for å gjennomføre nettverksmøtene. Når kontakt ble opprettet var de imidlertid mer enn klare til virtuelle møter.

Nettverk Vesterålen 

​Deltakerne fra Vesterålskommuner hadde under studiet ytret ønske om å ha fokus på frivillighet, var nysgjerrige på "Arendal – kommune 3.0", samt St. mld Leve hele livet

Nettverk Lofoten og Hamarøy

​Deltakerne fra kommuner i Lofoten og Hamarøy ønsket fokus på frivillighet (Frivillighetsmeldingen), samarbeid og langsiktighet i arbeidet i sitt nettverk.

Nettverk Salten 

Deltakerne fra Saltenkommuner var noe mer sprikende i sine ønsker, men frivillighet gikk igjen.

Førsten nettverksmøte

Lofoten 4. juni 2020, 5 deltakere

Vesterålen 16. juni 2020, 3 deltakere

Salten 2. spetember 2020, 2 deltakere

 

Nedstengingen av Norge preget naturlig nok deltakerne. Her er noen tanker som de delte under møtene om dette temaet:

  • Den virtuelle verden har vært en fantastisk oppdagelse, plattformene som har vært brukt har fungert godt, og det har vært konstruktive og godt gjennomførte møter.
  • Digitalisering av hverdagen har ført til effektivisering av tid som går til møter.
  • Vi har tilpasset oss situasjonen, vært fleksible og lært oss nye verktøy. Savner de fysiske møtene!
  • Har vært på kontoret gjennom hele perioden. Det har vært stillstand i rekruttering av støttekontakter og koordinatorer. Aktivitetene lå nede den første tiden etter nedstenging, etter hvert bruktes telefonen som kontaktpunkt. Relasjoner mellom mennesker er viktig. De som av en eller annen grunn ikke kunne svare i en tlf, de som har en eller annen grad av kognitiv retardasjon eller svikt, som ikke forstår det som forklares når isolasjonen blir så omfattende … dette har nok medført redusert livskvalitet for mange! 
  • Fikk senket skuldrene
  • Tror flere falt til ro der de var, i hjemmet med sine nærmeste
  • Som foreldre til barn i 10. klasse; har gått glipp av veldig mange «spesielle» hendelser som avgangselev. Mange arrangementer har blitt til noe alternativt, det har vært bra
  • Chattefunksjonen til NAV har blitt bedre
  • Noen av «mine» brukere som har vært vanskelig og utilgjengelig å få til å møte fysisk hos NAV, har vært mer tilgjengelige via skype (trygghet i egen hjem, det oppleves mindre truende).
  • Rekruttering av besøksvenner: stor pågang noen steder, vanskelig andre steder. Er det et fenomen som har med kommunestørrelse å gjøre?

Masse aksjonslæring her – hva tar vi med oss videre når samfunnet åpner opp igjen?? Det spørsmålet lot vi henge i luften.

Her er link til noen ressurser:

Fritid med bistand

Fritid for alle

 

Andre nettverksmøte ble gjennomført ioktober i Bodø. 

Tema var frivillighet og samskaping. 

Er samskaping en metode som kan brukes for å få til innovasjon mellom frivillighet og kommunale sektorer? 

Tove Solvang fra Nordland Fylkeskommune er rådgiver ved seksjon Folkehelse. Hun presenterte NFK sin Frivillighetsstrategi.  Fylkeskommunen er opptatt av at det bør være god balanse mellom faglighet og frivillighet.

Lars Ueland Kobro, seniorforsker og leder av SESAM – Senter for sosialt entreprenørskap og samskapende sosial innovasjon ved Universitetet i Sørøst-Norge, holdt foredrag om samskaping. Kobro presenterte er bilde som fikk oss til å tenke på alt som vi gjør på «autopilot», fordi vi alltid har gjort det sånn …Hvorfor sleper Christoffer Robin alltid Nasse Nøff ned trappen (se bilde), hvorfor tenker ikke Christoffer Robin at det kan være andre måter å løse dette på? Fordi han alltid har gjort det på denne måten, det går på autopilot...

Christoffer Robin og Nasse Nøff.PNG

Samskaping utfordrer oss fordi det finnes sterke kognitive mekanismer som får oss til å tenke i vaner. Vi sanser til og med i vaner! Hjernen vår foretrekker tanker som den har tenkt før!

Samskaping som prinsipp og metode har, i følge Kobro, to mål:

• Styrke demokratiske verdier – empowement, verdighet, deltakelse, makt.

• Sikre effektivitetsgevinster – bedre, billigere, mer treffsikre service / tjenester.

Du kan lese mer om samskaping på KS sin nettside ved å klikke her.

https://www.ks.no/samskaping

 

 

 

Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser er opptatt av at mennesker med funksjonsnedsettelser gis bedre mulighet til å delta i selvvalgte kultur- og fritidsaktiviteter. Samskaping kan være en metode for å få dette til på systemnivå, som kan medføre økte muligheter på individnivå (Bergkvist m.fl. 2020). Det forutsetter at kommune, innbyggere og frivilliheten bruker tilstrekkelig tid sammen til å lokaliserer flaskehalser og finne nye løsninger. I stadig flere kommuner brukes begrepet samskaping i strategiske dokument og modeller. Men hva er egentlig samskaping? Vår erfaring er at begrepet sjelden defineres, og flere burde dvele litt ved, og spørre om, hvordan samskaping skal forstås. Det er nødvendig for å lykkes sammen. Mennesker som får anledning til å være med på å definere sitt eget problems årsak, utvikle egne ideer til løsninger, og til og med får væer med på  å produsere løsninger for seg selv og andre i sin situasjon, vil kunne oppleve både verdighet og mening (Kobro i Lorentzen og Midtsundstad 2020).

Samskaping kan forstås som en strategi hvor man søker å mobilisere kompetanse, ideer, engasjement og virkelyst i løsning av felles oppgaver, problemer og utfordringer gjennom kommunen sine medarbeidere, innbyggerne, lokale virksomheter og foreninger (Bergkvist m.fl. 2020).

Kjernen i samskaping er å få offentlige og private aktører til å arbeide sammen for å skape mer kvalitet på tjenester til for eksempel barn og unge med funksjonsnedsettelser uten at det koster mer. Samskaping er en praksis som kan skape sammenhengskraft i samfunnet (Torfing i Fogsgaard og De Jongh 2018). Med sammenhengskraft menes at når innbyggere involveres i samskapingsprosess ser de at de har en reell påvirkningsmulighet på endringer som skjer. De ser sammenhengen mellom egen innsats og hva det medfører av endringer. På sikt kan demokratiet styrkes. Det er relasjonene mellom aktørene som involveres, arbeidets varighet og håndtering av makt og forpliktelser mellom aktørene som er de viktigste faktorene i samskapingen (Kobro 2018). Relasjoner handler om myke verdier, hvordan vi er med hverandre er av større betydning enn hvilken formell posisjon man har.

Kompetansetjenesten hører gjerne fra de av dere som har gode eksempler på at kommunale sektorer, frivilligheten og innbyggere har jobbet med/jobber med å samskape, med mål om likeverdige muligheter for å være aktiv og deltakende.

 

Referanser:

Bergkvist Tove, Gjessing Berit, Kissow Anne-Merete, Midtsundstad Anders (red) (2020) Barn og unge med funksjonsnedsettelser. Aktivitet og deltakelse i fellesskap. Fagbokforlaget

Kobro Lars Ueland (red) (2018): La oss gjøre det sammen! Håndbok i lokal samskapende sosial innovasjon. Høgskolen i Sørøst-Norge/Senter for lokalt entreprenørskap og sosial innovasjon

Fogsgaard Morten Kusk og De Jong Manon (red) (2018). Ledelse og samskaping i den offentlige sektor. København: Dansk psykologisk forlag.