Funksjonshemmet og innvandrer, en dobbel minoritetsutfordring

En kvalitativ studie om erfaringer gjort av innvandrerforeldre som har barn med funksjonsnedsettelse og deres navigering i det norske helse- og rehabiliteringssystemet

Forfattere av forskningsartikkelen er Shahrzad Arfa, Per Koren Solvang Berit Berg og Reidun Jahnsen.

Bakgrunn

Innvandrere og deres norskfødte barn utgjør ca. 18% av den norske befolkningen. Mens mye forskning har konsentrert seg om innvandreres bruk av helsetjenester, er familiefokuset for den samme gruppen systematisk underrepresentert i internasjonal forskning om barn med funksjonsnedsettelser. Ved å fokusere på erfaringene til innvandrerforeldre som har barn med funksjonsnedsettelser, og hvordan de navigerer i det norske helse- og rehabiliteringssystemet, genererter denne studien kunnskap om hvor tilgjengelige og skreddersydde tjenestene var fra deres perspektiv.

Metode

Studien hadde en kvalitativ tilnærming og brukte semi-strukturerte intervjuer for å utforske erfaringene som innvandrerforeldre fra ikke-vestlige land som har barn med funksjonsnedsettelser, gjorde seg. Intervjuene ble transkribert, kodet og analysert gjennom en induktiv tematisk tilnærming.

Resultat:

Funnene viser hvordan «innvandrer-erfaringer» påvirket hvordan foreldrene så på, erfarte, og til og med lovpriste tjenestene. Foreldrene var takknemlige for hvordan de ble fulgt opp av rehabiliteringssentret for barn, som de opplevde som forutsigbart og godt organisert. Mens de navigerte i tjenestetilbudet erfarte de flere utfordringer, blant annet behov for informasjon, støtte og hjelp til rett tid. De opplevde at de var utslitte etter mange års kamp mot helsetjenestene for å få den hjelp og de tjenester de hadde behov for. De beskrev hvordan denne kampen også påvirket egen helse. Opplevelsen av å bli behandlet annerledes enn majoriteten, var en annen utfordring de erfarte mens de navigerte i tjenestene. Funnene viser også hvordan foreldrenes erfarte kommunikasjon med tilbydere av helsetjenester ble påvirket, ikke bare av eget språk og kommunikasjonsferdigheter, men også av helsetilbyderens interkulturelle kommunikasjonsevner og hvilken organisasjonskultur som var dominerende.

Konklusjon

Foreldrenes erfaringer/ opplevelser viser at det fortsatt er et gap mellom det offentliges ideal om likeverdige helsetjenester og hverdagslivets realiteter til innvandrerfamilier som har barn med funksjonsnedsettelser. Ved å utforske erfaringene til innvandrerforeldrene viser hovedfunnene i denne studien viktigheten av mobilisering som retter seg mot både individ- og systemnivå for å fylle det eksisterende tomrommet og tilby skreddersydde og tilgjengelige tjenester til hele befolkningen.

 

Nøkkelord: foreldre med innvandrerbakgrunn, barn med funksjonsnedsettelser, helsetjeneste

 

Artikkelen er opprinnelig skrevet på engelsk og publisert i BMC health service reserch. Du finner artikkelen ved å klikke på lenken under. 

https://www.bhss.no/media/3389/arfa_et_al-2020-bmc_health_services_research.pdf