Prosjektrapport

Folkehøyskolen – Et år for alle?

Hvilke folkehøyskoler er tilrettelagte og tilgjengelige for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom? Dette er det vanskelig å få oversikt over og det finnes heller ingen studier av hvordan gruppen opplever tilbudet. Dette prosjektet skal bidra til at flere unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom kan velge folkehøyskole.

Kilde

https://ungefunksjonshemmede.no/ressurser/publikasjoner/utdanning/folkehoyskolen-et-ar-for-alle/?fbclid=IwAR13tE-BfFNIxUf3lt0gOesqAy4wcNhFkdgqtlQbs-zvdLELoD13HuUirIY


Om rapporten

Omslagsbilde til rapporten \I rapporten Folkehøyskolen – Et år for alle? Om inkludering og tilrettelegging på folkehøyskolen oppsummeres Unge funksjonshemmedes prosjekt, som har sett på hvor tilgjengelig tilbudet på ulike folkehøyskoler er for unge med funksjonsnedsettelser og kroniske sykdommer.

Rapporten bygger på 18 dybdeintervjuer med tidligere elever og ansatte ved folkehøyskolen, og en spørreundersøkelse som ble sendt ut til rektor ved alle 82 folkehøyskoler.

Unge med funksjonsnedsettelser forteller at de møter et sett med forventninger og er bekymret over at de i dag har færre valgmuligheter enn andre. Samtidig viser rapporten også hva som fungerer og hvilket potensiale folkehøyskolen har for å tilby gode læringsarenaer for alle.

Prosjektet startet i januar 2019 og er støttet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Rapporten ble lansert på et frokostmøte 5. desember 2019, der Folkehøgskolerådet, Folkehøgskoleforbundet, Rønningen Folkehøgskole og en tidligere elev deltok i debatt.

Rapporten kan lastes ned her: Et-år-for-alle-rapport-fra-Unge-funksjonshemmede.pdf

Hovedfunnene i rapporten

  • «Et år på folkehøyskole kan ha svært stor betydning for unge med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, men flere opplever i dag at det er vanskelig å få innpass på den skolen de ønsker å gå på. Få skoler viser seg å være fysisk tilgjengelig for alle».
  • Flere informanter forteller at de møter fordommer i kontakt med folkehøyskolen. Noen søkere blir henvist til «botreningslinjer» eller skoler som er «bedre rustet» til å ta dem imot.
  • Ungdom etterlyser bedre informasjon om hvilke skoler som er åpne for alle og kan tilby tilrettelegging av læringsmiljø og bosituasjon. I dag finnes det svært lite informasjon om dette.
  • Folkehøyskolene har ingen entydig praksis eller egne retningslinjer for tilrettelegging. I hovedsak støtter mange seg på fleksibilitet og tiltak settes inn fortløpende.
  • Mange elever med funksjonsnedsettelser opplever en positiv holdningsendring i løpet av året på folkehøyskolen. Flere motbeviser ansattes forventninger til hva de klarer og ikke klarer.