Rapport nr. 1 2018 – En systematisert kunnskapsoversikt

Deltakelse for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, med særlig fokus på deltakelse i fysisk aktivitet

Tips en venn Skriv ut

Nasjonal Kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser har som ett av sine mål å systematisere og sammenfatte eksisterende nasjonal og internasjonal kunnskap innen feltet Deltakelse i familie/fritid og skole/barnehage til barn og unge med nedsatt funksjonsevne, med særlig fokus på deltakelse i fysisk aktivitet.


Omslagsbilde til rapporten Deltakelse for barn og unge med nedsatt funksjonsevne, med særlig fokus på deltakelse i fysisk aktivitetForfattere: Anne-Merete Kissow, Ph.D, Seniorforsker og Lena Klasson, Ph.D, Seniorforsker

Bakgrunn

Deltakelse i aktivitet og fellesskap er den konteksten hvor mennesker utvikler ferdighet og kompetanse, danner relasjoner og vennskap, oppnår mental og fysisk helse, uttrykker seg kreativt, utvikler identitet og finner mening og mål i livet (King et al, 2003). For barn og unge antas det å delta i utfordrende og motiverende fritidsaktiviteter å være avgjørende for deres vekst og utvikling (Larson, 2000).

Mennesker med funksjonsnedsettelser deltar i mindre grad i samfunnets fellesskap enn den gjennomsnittlige befolkningen. De opplever ofte begrensninger i deres sosiale interaksjon og sosiale nettverk (Isaksson et al, 2005). Dette kan føre til isolasjon som risikerer å påvirke deres livserfaring og mestring av sosiale situasjoner (Blinde & Taub, 1999).

I Norge finnes ingen offentlige registre som har informasjon om antallet mennesker med nedsatt funksjonsevne, hvilken type og/eller grad av nedsettelse. Heller ikke diagnoser registreres. Vi vet derfor ikke, hvor mange som har nedsatt funksjonsevne, og det anslåtte antallet varierer ut fra hvilken definisjon som benyttes. På nettsiden til barne-, ungdoms- og familiedirektoratet finnes ulike oversikter over hvordan man kan estimere tallet. Her refereres Statistisk sentralbyrås årlige undersøkelse av antallet personer med nedsatt funksjonsevne som viser at det i 2016 var 18% av befolkningen mellom 16-66 år som oppga å ha en funksjonsnedsettelse. Det poengteres at tallene for barn og unge er usikre. Det finnes ingen registre som kan benyttes for å få en dekkende oversikt, og det er få utvalgsundersøkelser blant barn.

Last ned hele rapporten med tabell her


Innholdsfortegnelse (tallene refererer til side i rapporten)

Innledning    9

Bakgrunn    10

Nedsatt funksjonsevne og funksjonshemming    11

Hva menes med deltakelse?    12

Barn og unge og deltakelse    13

Deltakelse og fysisk aktivitet    15

Presisering av fokus    17

Metode    18

Søkestrategi    18

Utvelgelse    19

Resultater    20

Hvordan forstås og måles deltakelse i forskningen?    20

Oppsummering    23

Hvor mye deltar barn og unge med nedsatt funksjonsevne i hverdagslivets kontekster?    23

Oppsummering    25

Hva karakteriserer deltakelsen hos barn og unge med funksjonsnedsettelser?    25

Oppsummering    28

Hvordan oppleves betydningen av deltakelse?    29

Oppsummering    32

Hvilke bestemmende faktorer finnes for deltakelse?    32

Familierelaterte faktorer    33

Faktorer i omgivelsene    35

Personlige faktorer    40

Oppsummering    42

Avsluttende kommentarer    43

Behov for videre forskning    45

Referanseliste    48

Tabell 1 Characteristics of the included studies     65


Nedsatt funksjonsevne og funksjonshemming

Forståelsen og bruken av begrepene funksjonsnedsettelse og funksjonshemming har variert over tid. I et forsøk på å klargjøre begrepene ble det i St.meld. nr. 40 (2002-2003) gitt følgende definisjoner:

Nedsatt funksjonsevne eller funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner. Dette kan eksempelvis dreie seg om nedsatt bevegelses-, syns- eller hørselsfunksjon, nedsatt kognitiv funksjon eller ulike funksjonsnedsettelser pga. allergi, hjerte- eller lungesykdommer.

Betegnelsen funksjonshemmet brukes om personer som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset på grunn av gapet eller misforholdet mellom personens nedsatte funksjonsevne og miljøets/samfunnets krav.

Funksjonshemmende forhold viser til et gap eller misforhold mellom forutsetninger til mennesker med nedsatt funksjonsevne og de krav miljøet og samfunnet stiller til funksjon på områder av vesentlig betydning for å etablere og opprettholde selvstendighet og sosial tilværelse.

Funksjonshemming oppstår når det foreligger et gap mellom individets forutsetninger og omgivelsenes utforming eller krav til funksjon. Funksjonshemming er ikke en individuell egenskap, men et forhold eller en situasjon som kan oppstå i individets møte med samfunnet.

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]

Hva menes med deltakelse?

Det finnes ikke en entydig oppfattelse blant forskere og fagfolk av hvordan begrepet deltakelse skal forstås (Berg, 2009). Definisjonen vil variere avhengig av hvilket perspektiv den sees fra, og den får først mening i den konkrete kontekst. WHO definerer deltakelse som måten og omfanget en person er involvert i ulike livssituasjoner. Deltakelse kategoriseres i forhold til personlig omsorg, mobilitet, kommunikasjon, sosiale relasjoner, familieliv og fellesskap samt medborgerskap (WHO, 2001). Dette er en bred definisjon som skal bidra til å forstå begrepet. I denne litteraturgjennomgangen fokuseres det på hvordan begrepet forstås i de inkluderte studiene. Samtidig som det er relevant å fremheve noen perspektiver som finnes på deltakelse i en nordisk kontekst for å innlemme disse i anbefalingene for videre forskning.

I utgangspunktet kan man hevde at deltakelse beskriver en relasjon mellom individet og samfunnet, da vi som mennesker allerede er deltakere kun av den grunn at vi er i verden. Mennesket deltar hele tiden i verden og er med på å gjenskape eller eller forandre den (Dreier, 1999; Skjervheim, 1996). I følge denne forståelsen kan man ikke være ’ikke-deltaker’, men man kan oppleve seg selv som mer eller mindre fullverdig deltaker. Deltakelse kan ses som en menneskelig handling, som foregår under konkrete betingelser sammen med andre i sosial praksis i forhold til en felles sak (Røn Larsen, 2011). Studier i den nordiske forskningen som omhandler funksjonshemming beskriver fullverdig deltakelse i den sosiale interaksjonen og det å være involvert eller å medvirke. Herunder er også spørsmålet om anerkjennelse av den enkelte og dennes status som deltaker i det sosiale felleskap (Fraser, 2001: Jerlinder, 2005). Fullverdig deltakelse handler om de betingelsene som de sosiale og fysiske omgivelsene gir i kombinasjon med de forutsetningene som individet har (Oliver, 1996). Tilsammen danner dette personens konkrete betingelser for handling. Individets opplevelse av deltakelse henger sammen med følelsen av å høre til og føle seg som en viktig del av sin egen livsverden (Hammel et al, 2008; Kissow, 2013). Det finnes altså både en faktisk formell deltakelse og en opplevd deltakelse.

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]

Barn og unge og deltakelse

De typiske arenaer for deltakelse i hverdagslivet til barn og unge er skole, barnehage, familie og fritidsliv (Nyquist, 2012). Det gjelder også for barn med nedsatt funksjonsevne.

Det er en allmenn antakelse at barn og unge med funksjonsnedsettelser deltar mindre i sosiale aktiviteter enn barn og unge uten funksjonsnedsettelser, og at de typisk deltar i mer rolige fritidsaktiviteter, som mangler variasjon og ofte foregår i hjemmet. For unge og unge voksne ser man at deres deltakelse er enda mer begrenset sammenlignet med ungdommer uten funksjonsnedsettelser. De engasjerer seg primært i fysisk passive, individuelle fritidsaktiviteter som å se på TV, høre på musik, lese eller spille dataspill (King et al, 2003; Hoogsteen & Woodgate, 2010; Shikako-Thomas et al, 2008). Ungdom med funksjonsnedsettelse har et lavere aktivitetsnivå enn ungdom generelt når det gjelder deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter (Grue, 2001). Når det gjelder aktiviteter, som ikke er tilrettelagt av kulturorienterte organisasjoner men finner sted på mer tilfeldige sosiale møteplasser, er barn og unge antakelig en gruppe som blir særlig rammet (Statusrapport, 2008). Når det gjelder fritidstilbud, faller barn og unge med nedsatt funksjonsevne ofte utenfor. Særlig barn og unge med usynlige eller mindre synlige funksjonsnedsettelser opplever at de ikke har et tilstrekkelig godt tilbud (Kunnskapsdepartementet, 2008).

I FNs barnekonvensjon (2003) og FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter (Barne- og likestillingsdepartementet, 2008) fastslås, at barn med funksjonsnedsettelser har rett til et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer verdighet, fremmer selvstendighet og bidrar til barnets aktive deltakelse på alle samfunnets arenaer.

På alle arenaer har fysisk aktivitet stor betydning. Gode såvel som dårlige opplevelser i forhold til deltakelse i skolens idrettsundervisning setter spor i barnets opplevelse av mestring og sosial tilhørighet (Goodwin & Watkinson, 2000). Fritiden, så vel som skoletiden, representerer et viktig element i barnets hverdagserfaringer, og det i er det tidsrommet som barnet i stor utstrekning selv kan velge aktivitet. Det er her vennskap oppstår og oppfatninger om fellesskap utvikles. Deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter kan bidra til sosial inkludering og følelse av tilhørighet, men det kan også reprodusere det sosiale stigmaet og ekskluderingen som mange funksjonshemmede unge opplever på andre arenaer (Løvgren, 2009).

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]

Deltakelse og fysisk aktivitet

Idrettsaktiviteter er den dominerende fritidsaktivitet for norske barn i alderen 9-15 år (Nyquist, 2012). Senter for idrettsforskning har gitt ut en rapport som samler kunnskap om funksjonshemmedes fysiske aktivitet (Elnan, 2010). Rapporten bygger på studier som er gjort i Norden på fysisk aktivitet i skole og fritid, trening og rehabilitering og i idretten. Den viser blant annet at det er gjort mye god forskning på fysisk aktivitet i skolen, mens det på områder som fritid, trening og i idretten, mangler kunnskap.

Dansk forskning viser, at voksne med funksjonsnedsettelser som er regelmessig idrettsaktive, med signifikant større sannsynlighet enn ikke idrettsaktive, deltar i andre samfunnskontekster. De deltar i større grad i arbeidslivet, er oftere medlemmer av en interesseorganisasjon, deltar oftere i frivillig arbeid og fritidsundervisning, og har høyere utdannelsesnivå (Kissow & Singhammer, 2012). Det er ikke funnet studier som indikerer en kvantitativ sammenheng mellom deltakelse i fysisk aktivitet og økt aktivitet og deltakelse i andre kontekster i dagliglivet til barn og unge med funksjonsnedsettelser (Kunnskapssenteret, 2011). Det finnes derimot forskning som indikerer at gode erfaringer fra deltakelse i fysisk aktivitet under et habiliteringsopphold for barn med funksjonsnedsettelser fremmer deltakelse og som også videreføres i lokalmiljøet (Nyquist, 2012).

Betydningen av fysisk aktivitet for bedret helse skal ikke undervurderes, og da helsetilstanden generelt ser ut til å være dårligere for mennesker med funksjonsnedsettelser enn for den gjennomsnittlige befolkning, bør fysisk aktivitet ha spesielt fokus i denne sammenheng (Arnhof, 2008; Johnsen et al, 2014; Ramm, 2010). Dessuten antas det at deltakelse i fysisk aktivitet medfører psykologiske fordeler som empowerment (Hutzler, 1990; Hutzler & Bar-Eli, 1993), opplevelse av mening (Ashton-Schaeffer et al, 2001; Gaskin et al, 2009) økt selvoppfattelse (Blinde & McClung, 1997; Huang & Brittain, 2006; Scarpa, 2011), velvære (Cambell & Jones, 1994), økt positiv sinnsstemning (Giacobbe et al, 2008), økt sosial kompetanse (Goodwin et al, 2009) og opplevelse av kroppslig kompetanse (Kasser, 2009; Page, 2001).

Man kan altså si at deltakelse i fysisk aktivitet kan ha positiv effekt på mange vesentlige områder i menneskets liv. Men det er viktig å poengtere, at bevegelse og idrett også kan ses som et mål i seg selv. Som menneske beveger man seg fordi man kan og fordi man har lyst, og bevegelse er en naturlig måte å utfolde og uttrykke seg på for mennesker (Merleau-Ponty, 1994; Kissow & Pallesen, 2016).

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]

NB! Dette er bare utdrag av rapporten. Hele rapporten kan lastes ned her.

Referanseliste (Merk at lenker (i blått, understreket) leder til fulltekstartikkel i PDF. Åpnes i nytt vindu)

An, J. & Goodwin, D. L. (2007). Physical Education for Students With Spina Bifida: Mothers’ Perspectives. Adapted Physical Activity Quarterly, 2007, 24 : 38-58.

Anaby, D., Hand, C., Bradley, DiRezze B., Forhan, M., DiGiacomo, & Law, M. (2013). The effect of the environment on participation of children and youth with disabilities: a scoping review. Disability and Rehabilitation, 2013; 35(19): 1589-1598

Anaby, D., Law, M., Coster, W., Bedell, G., Khetani, M., Avery, L. & Teplicky, R. (2014). The mediating role of the environment in explaining participation of children and youth with and without disabilities across home, school and community. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation, 2014; 95: 908-17

Anderson, D. M., Bedini, L. A. & Moreland, L. (2005). Getting All Girls into the Game: Physically Active Recreation for Girls with Disabilities. Journal of Park and Recreation Administration, Vol. 23(4): 78-103

Arnhof, Y. (2008). Onödig ohälsa. Hälsolaget för personer med funktionsnedsättning. Östersund: Statens Hälsoinstitut

Ashton-Shaeffer,C., Gibson, H.J., Autry, C. E. & Hanson, C. S. (2001). Meaning of Sport to Adults with Physical Disabilities: A Disability Sport Camp Experience. Sociology of Sport Journal, 18: 95-114

Axelsson, A. K., Imms, C. & Wilder, J. (2014). Strategies that facilitate participation in family activities of children and adolescents with profound intellectual and multiple disabilities: parents’ and personal assistants’ experiences. Disability and Rehabilitation, 36(25): 2169-2177.

Barf, H. A.,Post, M.W.M, Verhoef, M., Jennekens-Schinkel, A., Gooskens, R.H.J.M & Prevo, A.J.H. (2009). Restrictions in social participation of young adults with spina bifida. Disability and Rehabilitation, 31(11): 921-927.

Barne- og likestillingsdepartementet, (2008). Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funsjonsevne. (Norsk uoffisiel oversettelse). Oslo: Barne- og likestillingsdepartementet.

Barne., ungdoms- og familiedirektoratet.  https://www.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Nedsatt_funksjonsevne/Antall/

Bedell, G., Coster, W., Law, M., Liljenquist, K., Kao, Y-C., Teplicky, R., Anaby, D. & Khetani, M. A. (2013). Community Participation, Supports, and Barriers of School-Age Children With and Without Disabilities. Archives of Physical Medicine and Rehabilitation 2013;94: 315-23

Berg, M. (2009). Hva er deltagelse for barn som har en funksjonshemming? Ergoterapeuten, 1/09

Blinde, E. M. & McClung, L. R. (1997). Enhancing the Physical and Social Self through Recreational Activity: Accounts of Individuals with Physical Disabilities. Adapted Physical Activity Quarterly, 14: 327-344.

Blinde, E. M. & Taub, D. E. (1999). Personal empowerment through physical fitness activity: Perspectives from mal college students with physical and sensory disabilities. Journal of Sport Behaviour 22: 181-202

Bult, M.K., Verschuren, O., Lindeman, E., Jongmans, M.J. & Ketelaar, M. (2014). Do children participate in the activity they prefer? A comparison of children and youth with and without physical disabilities. Clinical Rehabilitation, 2014, Vol. 28(4): 388-396

Campbell, E. & Jones, G. (1994). Psychological Well-Being in Wheelchair Sport Participants and Nonparticipants. Adapted Physical Activity Quarterly, 11: 404-415

Colver, A., Thyen, U., Arnaud, C., Beckung, E., Fauconnier, J., Marcelli, M., McManus, V., Michelsen, S. I., Parkes, J., Parkinson, K. & Dickinson, H. O. (2012). Association Between Participation in Life Situations of Children With Cerebral Palsy and their Physical, Social and Attitudinal Environment: A Cross-sectional Multicenter European Study. Arch Phys Med Rehabil Vol 93, December 2012.

Combs, S., Elliot, S. & Whipple, K. (2010). Elementary physical education teacher´s attitudes towards the inclusion of children with special needs: A qualitative investigation. International journal of special education, 2010; 25(1): 114-125

Coster, W. & Khetani, M. A. (2008). Measuring participation of children with disabilities: Issues and challenges. Disability and Rehabilitation, 30 (8): 639-648.

Coster, W., Law, M, Bedell, G., Khetani, M., Cousin, M. & Teplicky, R. (2012). Development of the participation and environment measure for children and youth: conceptual basis. Disability and Rehabilitation, 34(3): 238-246.

Davey, H., Imms, C. & Fossey, E. (2015). ”Our child’s significant disability shapes our lives”: experiences of family social participation. Disability and Rehabilitation; 37(24): 2264-2271.

Dreier, O. (1999). Læring som ændring af personlig deltagelse. I: Nielsen, K. & Kvale, S. Mesterlære – læring som social praksis. København: Hans Reitzels Forlag.

Elnan, I. (2010). Idrett for alle? Studie av funksjonhemmedes idrettsdeltagelse og fysiske aktivitet. NTNU Samfunnsforskning AS. Senter for idrettsforskning.

Emira, M. & Thompson D. (2011). In the quest for their trust: the perceptions of families on accessing leisure services for disabled children. Leisure Studies, 30;1: 33-48

Eriksson, L. (2005). The relationship between school environment and participation for students with disabilities. Pediatric Rehabilitation; 8(2): 130-139.

Eriksson, L. & Granlund, M. (2004). Perceived participation. A comparison of students with disabilities and student without disabilities. Scandinavian Journal of Disability Research, volume 6, No.3: 206-224.

Fields, S. J. & Oates, R. K. (2001). Sport and Recreation Activities and Opportunities for Children with Spina Bifida and Cystic Fibrosis. Journal of Science and Medicine in Sport 4(1): 71-76.

FNs Barnekonvensjon (2003). FNs barnekonvensjon. Barne og familiedepartementet. Oslo

Fraser, N. (2001). Recognition without ethics? Theory Culture Society, 18: 21. Nottingham: Sage

Freeborn, D. & Knafl, K. (2013). USA. Growing up with cerebral palsy: perceptions of the influence of family. Child: care, health and development, 40, 5: 671-679

Gaskin, C. J., Andersen, M. B. & Morris, T. (2009). Physical Activity in the Life of a Woman with Severe Cerebral Palsy: Showing competence and being socially connected. International Journal of Disability, Development and Education, 56(3): 285-299.

Geidne, S. & Jerlinder, K. (2016). How sports clubs include children and adolescents with disabilities in their activities. A systematic search of peer-reviewed articles. Sport Science Review, vol. XXV, no 1-2: 29-52.

Giacobbe, P. R., Stancil, M, Hardin, B. & Bryant, L. (2008). Physical Activity and Quality of Life Experienced by Highly Active Individuals with Physical Disabilities. Adapted Physical Activity Quarterly, 25: 189-207

Goodwin, D. L. (2001). The Meaning of Help in PE: Perception of Students With Physical Disabilities. Adapted Physical Activity Quarterly, 18: 289-303.

Goodwin, D. L. & Watkinson, E. J. (2000). Inclusive Physical Education From the Perspective of Students With Physical Disabilities. Adapted Physical Activity Quarterly. 17: 144-160

Goodwin, D., Johnston, K., Gustafson, P., Elliott, M., Thurmeier, R. & Kuttai, H. (2009). It’s Okay to be a Quad: Wheelchair Rugby Players’ Sense of Community. Adapted Physical Activity Quarterly 26: 102-117

Grue, L. (2001). Funksjonshemmet ungdom og livskvalitet, Oslo. Ad Notam Gyldendal.

Hammel, J., Magasi, S., Heinemann, A., Whiteneck, G., Bogner, J. & Rodriguez, E. (2008). What does participation mean? An insider perspective from people with disabilities. Disability and Rehabilitation, 30(19): 1445-1460.

Hoogsteen, L. & Woodgate, R. L. (2010). Can I Play? A Concept Analysis of Participation in Children with Disabilities. Physical & Occupational Therapy in Pediatrics, Vol. 30(4): 325-339.

House, L. A., Russel, H. F., Kelly, E.H., Gerson, A. & Vogel, L.C. (2009). Rehabilitation and future participation of youth following spinal cord injury: caregiver perspectives. Spinal Cord, 47: 882-886.

Huang, C. & Brittain, I. (2006). Negotiating Identities through Disability Sport. Sociology of Sport Journal, 23: 213-227

Hutzler, Y. (1990). The concept of empowerment in rehabilitative sport. In G. Doll-Tepper et al (eds). Adapted Physical Activity: An interdisciplinary approach. 43-51. Berlin: Springer-Verlag

Hutzler, Y. & Bar-Eli, M. (1993). Psychological benefits of sport for disabled people: A review. Medicine & Science in Sports, 3: 347-373

Imms, C., Reilly, S., Carlin J. & Dodd, K. J. (2009). Characteristics influencing participation of Australian children with cerebral palsy. Disability and Rehabilitation, 2009; 31(26): 2204-2215

Isaksson, G., Skär, L. & Lexell, J. (2005). Women’s perception of changes in social network after a spinal cord injury. Disability and Rehabilitation, 2005: 27(17): 1013-1021

Jerlinder, K. (2005). Rättvis idrottsundervisning för elever med rörelsehinder – dilemma kring omfördelning och erkännende. Studies from The Swedish Institute for Disability Research No. 12. Örebro Universitet.

Johnsen, N. F., Davidsen, M., Michelsen, S. I. & Juel, K. (2014). Sundhedsprofil for voksne med helbredsrelateret aktivitetsbegrænsning og fysisk funktionsnedsættelse. Statens Institut for Folkesundhed, Syddansk Universitet

Kalyvas, V. & Reid, G. (2003). Sport Adaptation, Participation, and Enjoyment of Students With and Without Physical Disabilities. Adapted Physical Activity Quarterly, 20: 182-199.

Kang, L-J., Palisano R.J., King G.A. & Chiarello L.A. (2014). A multidimensional model of optimal participation of children with physical disabilities. Disability & Rehabilitation, 2014; 36(20): 1735-1741

Kasser, S. (2009). Exercising with Multiple Sclerosis: Insights into Meaning and Motivation. Adapted Physical Activity Quarterly, 26: 274-289

King, G., Law, M., King, S., Rosenbaum, P., Kertoy, M. K. & Young, N. L. (2003). A Conceptual Model of the Factors Affecting the Recreation and Leisure Participation of Children with Disabilities. Physical & Occupational Therapy in Pediatrics, Vol. 23 (1): 63-90

King G., Rigby P. & Batorowicz B. (2013a). Conceptualizing participation in context for children and youth with disabilities: an activity setting perspective. Disability & Rehabilitation, 2013; 35(18): 1578-1585

King, G., Law, M., Petrenchik, T. & Hurley, P. (2013b). Psychosocial Determinats of Out of School Activity Participation for Children with and without Physical Disabilities. Physical & Occupational Therapy in Pediatrics, 33(4): 384-404.

Kissow, A. & Singhammer, J. (2012). Participation in physical activities and everyday life of people with disabilities. European Journal of Adapted Physical Activity, 5(2): 65-81

Kissow, A. (2013). Krop og handicap – deltagelse i sociale fællesskaber. Nordiske Udkast, 2/13

Kissow, A. & Pallesen, H. (2016). Mennesket i Bevægelse. Krop, læring, aktivitet og deltagelse. København: Munksgaard.

Klavina, A., Jerlinder, K., Kristén, L., Hammar, L. & Soulié, T. (2013). Cooperative oriented learning in inclusive physical education. European Journal of Special Needs Education. http://dx.doi.org/10.1080/08856257.2013.859818

Kristén, L., Patriksson, G. & Fridlund, B. (2002). Conceptions of children and adolescents with physical disabilities about their participation in a sports programme. EUROPEAN PHYSICAL EDUCATION REVIEW, Volume 8(2): 139-156:024552

Kristén, L., Patriksson, G. & Fridlund, B. (2003). Parent’s conceptions of the influences of participation in a sports programme on their children and adolescents with physical disabilities. European Physical Education Review, Vol. 9 (1): 23-41

Kunnskapsdepartementet (2008). Kartlegging av fritidstilbudet til barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Nasjonalt Dokumentasjonssenter.

Kunnskapssenteret (2011).Effekter av fysisk trening hos barn og unge med habiliteringsbehov. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 20-2011. Systematisk oversikt.

Kwok, N, Välimaa, R, Rintala, P., Tynjälä, J., Villberg, J. & Kannas, L. (2014). Self-esteem and intentions mediate perceived fitness with physical activity in Finnish adolescents with long-term illness or disabilities. Acta Gymnica, vol. 44, no 4: 185-192

Larson, R. W. (2000). Toward a psychology of positive youth development. American Psychologist, 55(1): 170-183

Law, M., Petrenchik, T., King, G. & Hurley, P. (2007). Perceived Environmental Barriers to Recreational, Community, and School Participation for Children and Youth With Physical Disabilities. Arch Phys Med Rehabil, Vol. 88: 1636-1642

Lieberman, L. J., Houston-Wilsom, C. & Kozub, F. M. (2002). Perceived Barriers to Including Students With Visual Impairments in General Physical Education. Adapted Physical Activity Quarterly, 19: 364-377

Lindsay, L. & Edwards, A. (2013). A systematic review of disability awareness interventions for children and youth. Disability & Rehabilitation, 2013; 35(8): 623-646

Longmuir, P. E. & Bar-Or, O. (2000). Factors Influencing the Physical Activity Levels of Youths With Physical an d Sensory Disabilities. Adapted Physical Activity Quarterly, 17: 40-53.

Løvgren, M. (2009). Unge funksjonshemmede. Selvbilde, sosial tilhørighet og deltakelse i fritidsaktiviteter. NOVA –Rapport nr. 9 /09. Norsk Institut for forskning om oppvekst, velfærd og aldring

McConachie, H., Colver, A. F., Forsyth, R. J., Jarvis, S. N. & Parkinson, K. N. (2006). Participation of disabled children: how should it be characterized and measured? Disability and Rehabilitation, 28(18): 1157-1164

Merleau-Ponty, M. (1994). Kroppens fænomenologi. København: Det lille forlag.

Michelsen, S. I., Flachs, E., Uldall, P., Eriksen, E. L., McManus, V., Parkes., Parkinson, N., Thyen, U., Arnaud, C., Beckung, E., Dickinson, H. O., Fauconnier, J., Marcelli, M & Colvier, A. (2009). Frequency of participation of the 8-12-year-old children with cerebral palsy: A multi-centre cross-sectional European study. European Journal of Pediatric Neurology, 13: 165-177

Michelsen, S.I., Flachs, E. M., Damsgaard, M., Parkes, J., Parkinson, K., Rapp, M., Arnaud, C., Nystrand, M., Colver, A., Fauconnier, J., Dickinson, H. O., Marcelli, M. & Uldall, P. (2014). European study of frequency of participation of adolescents with and without cerebral palsy. European Journal of Pediatric Neurology, 18 (2014): 282-294.

Moola, F., Faulkner, G. E. J., Kirsh, J. A. & Kilburn, J. (2008). Physical Activity and Sport Participation in Youth With Congenital Heart Disease: Perceptions of Children and Parents. Adapted Physical Activity Quarterly, 25: 48-70

Morley, D., Bailey, R., Tan, J. & Cook, B. (2005). Inclusive Physical Education: teacher’s views of including pupils with Special Educational Needs and/or disabilities in Physical Education. European physical education review, 2005; 11(1): 84-107

Nyquist, A. J. (2012). Jeg kan delta! Doktorgrad ved Norges Idrettshøgskole, Oslo.

Nyquist, A, Moser, T. & Jahnsen, R. (2016) Fitness, Fun and Friends through Participation in Preferred Physical Activities: Achievable for Children with Disabilities? International Journal of Disability, Development and Education, January 2016

Oliver, M. (1996). Understanding Disability. London: Macmillan

Page, S.J., O’Connor, E. & Peterson, K. (2001). Leaving the Disability Ghetto. A Qualitative Study of Factors Underlying Achievement Motivation among Athletes with Disabilities. Journal of Sport and Social Issues, Vol. 25, No 1: 40-55

Palisano, R. J., Kang, L., Chiarello, L. A., Orlin, M, Oeffinger, D. & Maggs, J. (2009). Social and Community Participation of Children and Youth With Cerebral Palsy Is associated With Age and Gross Motor Function Classification. Physical Therapi, vol. 89, 12: 1304-1314.

Papaioannou C., Evaggelinou C., Barkoukis V. & Block M. (2013). Disability awareness program in a summer camp. European Journal of Adapted Physical Activity, 6(2): 19-28

Ramm J. (2010) På like vilkår? Helse og levekår blant personer med nedsatt funksjonsevne. Statistics Norway, Oslo, Statistisk Sentralbyrå

Rimmer, J. H., Riley, B., Wang, E., Rauworth, A. & Jurowski, J. (2004). Physical activity participation among persons with disabilities: barriers and facilitators. American Journal of Preventive Medicine, 26 (5): 419-425

Røn Larsen, M. (2011). Samarbejde og strid om børn i vanskeligheder – organisering af specialindsatser i skolen. Ph.d.-afhandling. Roskilde Universitet.

Saebu, M & Sørensen, M. (2010) Factors associated with hysical activity among young adults with a disability. Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports, 21: 730-738.

Scarpa, S. (2011) Physical Self-concept and Self- esteem in Adolescents and Young Adults with and without Physical Disability: The Role of Sports Participation. European Journal of Adapted Physical Activity, 4(1): 38-53

Schleien, S. J., Miller, K. D., Walton, G. & Pruett, S. (2014). Parent Perspectives of Barriers to Child Participation in Recreational Activities. Therapeutic Recreation Journal, Vol. 48 no. 1: 62-73

Shields, N., Synnot, A. J. & Barr, M. (2012). Perceived barriers and facilitators to physical activity for children with disability: a systematic review. Br J Sports Med, 46: 989-997

Shimmel, L. J., Gorter, J. W., Jackson, D., Wright, M. & Galuppi, B. (2013). ‘It’s the Participation that Motivates Him’: Physical Activity Experiences of Youth with Cerebral Palsy and Their Parents. Physical and Occupational Therapy in Pediatrics, 33(4): 405-420.

Shikako-Thomas, K., Majnemer, A., Law, M. & Lach, L. (2008). Determinants of Participation in Leisure Activities in Children and Youth with Cerebral Palsy: Systematic Review. Physical and Occupational Therapy in Pediatrics, Vol. 28(2): 155-169

Skjervheim, H. (1996). Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug.

Statusrapport (2008). Samfunnsutviklingen for personer med nedsatt funksjonsevne. Oslo: Nasjonal Dokumentasjonssenter.

St.meld. nr. 40 (2002-2003). (2003). Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet

Svendby, E. B. & Dowling, F. (2012). Negotiating the discursive spaces of inclusive education: narratives of experience from contemporary Physical Education. Scandinavian Journal of Disability Research, DOI:10.1080/15017419.2012.735200

Taub, D. E. & Greer, K. R. (2000). Physical Activity as a Normalizing Experience for School-age Children with Physical Disabilities. Journal of Sport and Social Issues, Vol. 24, No. 4: 395-414

Tonkin, B. L., Ogilvie, B. D., Greenwood, S. A., Law, M. & Anaby, D. R. (2014). The participation of children and youth with disabilities in activities outside school: A scoping review. Canadian Journal of Occupational Therapy, vol. 81(4): 226-236.

Ullenhag, A., Krumlinde-Sundholm, L., Granlund, M. & Almqvist, L. (2014). Differences in patterns of participation in leisure activities in Swedish children with and without disabilities. Disability and Rehabilitation, (2014; 36(6): 464-471

Vogler, E. W., Koranda, P. & Romance, T. (2000). Including a Child with Severe Cerebral Palsy in Physical Education: A Case Study. Adapted Physical Activity Quarterly, vol. 17 (2): 161-175.

WHO (2001). ICF. The International Classification of Functioning, Disability and Health. Geneva: World Health Organization.

[Tilbake til innholdsfortegnelsen]


Last ned hele rapporten med tabell her